Dyrlegen sa 7 tenner. Molly er bare 3 år gammel
17. september 2026 2026-10-13 15:52Fra en dansk havanesermamma:
Dyrlegen sa 7 tenner. Molly er bare 3 år gammel…
Jeg hadde lille Molly på 3½ år til tannrens på torsdag.
Og da jeg hentet henne, hadde jeg ikke ventet meg det dramatiske resultatet.
Det var bare 8 måneder siden hun hadde hatt tannrens sist. Og da så alt fint ut.
Fordi tannpussen her hjemme ikke fungerer optimalt, avtalte jeg i sommer med dyrlegen at hvis jeg bare kom med Molly 1-2 ganger i året, burde vi klare å holde tennene hennes fine.
Det var planen.
Men skaden som har skjedd på tennene hennes de siste 8 månedene, er dramatisk.
Dommen er at hun må trekke hele 7 tenner.
Alle de små tennene i underkjeven og en liten tann bakerst.
Tannkjøttet hadde trukket seg så langt tilbake at tennene satt løst. Ingen av dem kunne reddes.
Jeg satt der i stolen hos dyrlegen og kjente det i hele kroppen. Mildt sagt i sjokk.
Og helt på gråten da jeg kom hjem. Jeg satte meg i bilen med Molly på fanget og klarte ikke å kjøre de første 5 minuttene.
Jeg satt bare og holdt rundt henne, mens hun slikket meg i ansiktet som om hun prøvde å trøste MEG.
For plutselig følte jeg at jeg ikke hadde tatt nok ansvar for tennene hennes. At det var MIN skyld. At jeg hadde sviktet henne.
Jeg vet godt at små hunder er mer disponert for dårlige tenner. Og at det er helt normalt at de får trukket tenner etter hvert med årene.
Men å gå fra HELT fine tenner i sommer… til nå, 8 måneder senere, å ha 7 tenner som må fjernes.
Og begynnende problemer i overkjeven også.
Faen altså.
Jeg kom hjem. La Molly i sengen hennes. Hun rullet seg sammen som om ingenting hadde skjedd.
Og jeg satte meg med telefonen.
Klokken 23 googlet jeg «tannproblemer små hunder». Jeg satt i timevis og undersøkte…
De samme rådene igjen og igjen. Puss daglig. Gi tyggebein. Få profesjonell tannrens 1-2 ganger i året.
Men det HAR jeg jo gjort.
Tannpussen? Molly kjempet imot hver eneste gang. Klemte kjevene sammen, vred på hodet, pilte av gårde.
Jeg fikk aldri ordentlig tak. Slett ikke på de bakerste tennene (for ikke å snakke om innsiden…)
Tyggebeina slukte hun nærmest. Tviler på at de renset tennene hennes.
Og den profesjonelle tannrensen for 8 måneder siden var tydeligvis ikke nok.
Jeg hadde gjort alt man blir rådet til. Og det hjalp ikke en dritt.
Jeg følte meg helt maktesløs. Som om jeg hadde gjort alt riktig og likevel mislyktes.
Klokken halv 2 om natten satt jeg i en Facebook-gruppe for havanesere og leste innlegg fra andre som hadde opplevd akkurat det samme.
Den ene historien etter den andre.
En kvinne med en havaneser som mistet 9 tenner på ett år. En annen som hadde brukt 6.000 kr på tannrens under narkose, og 4 måneder senere var det like ille igjen. En tredje som skrev «jeg føler meg som verdens dårligste hundeeier».
Det lød akkurat som meg! Og ingen av dem hadde heller fått et ordentlig svar.
Men så kom jeg faktisk over noe jeg ikke hadde sett før.
En artikkel fra en tannspesialist som forklarte noe jeg ikke visste.
Problemet sitter ikke PÅ tennene. Det sitter UNDER tannkjøttet.
Tannpuss renser overflaten.
Men bakteriene som gjør den egentlige skaden, gjemmer seg i tannkjøttlommen.
Under tannkjøttkanten, der ingen tannbørste noen gang når. Heller ikke på en god dag, eller når hunden sitter stille.
Bakteriene bygger opp tannstein som vi ikke kan se, og som hunden ikke engang merker selv.
Og når tannsteinen har ødelagt det som holder tannen fast ved roten… da er det for sent.
Da MÅ tannen ut. Det finnes ingen vei tilbake.
Jeg leste den linjen 3 ganger.
Det var DET som hadde skjedd med Molly.
Ikke fordi jeg ikke stelte tennene hennes. Men fordi jeg gjorde det feil.
Jeg renset overflaten, mens den egentlige ødeleggelsen foregikk under, helt uten at jeg hadde merket det…
Og plutselig ga det jo mening. Hvorfor tyggebeina ikke hjalp, og hvorfor tannrensen for 8 måneder siden ikke var nok.
Ingen av de tingene løste problemet vårt med bakterier.
Jeg leste videre. Klokken 02 om natten, en vanlig hverdag…
Og så kom jeg over et tannpulver som virker på en helt annen måte enn noe jeg hadde prøvd før.
I stedet for å rense utenfra… virker det innenfra. Gjennom hundens eget spytt.
Man drysser det over maten, hunden spiser det, og ingrediensene tas opp og skilles ut i spyttet.
Og spyttet når ALLE steder. Hjørnetenner. Jeksler. Innsiden. Under tannkjøttkanten.
Akkurat der børsten aldri når.
Det er takket være tang, som mykner eksisterende tannstein innenfra. Det inneholder til og med postbiotika, som gjenoppretter bakteriebalansen i munnen.
Og selvfølgelig noe som demper den forferdelige ånden: peppermynte.
Jeg var skeptisk. Altså… det vi ikke har vært gjennom.
Jeg hadde prøvd sprayer og geler og tyggebein og alt mulig annet som lovet alt mulig. Ingenting hadde virket.
Men jeg var også veldig desperat. Molly har fått trukket 7 tenner som 3-åring. Og hadde begynnende problemer i overkjeven.
Hva ville skje om 8 måneder hvis jeg ikke gjorde noe annerledes?
Såååå, jeg bestilte det.
Det var bare et lite dryss over maten hver morgen.
Og jeg ble litt overrasket, for Molly spiste det bare. Hun merket det ikke engang. Hun er nemlig en kresen liten en.
Uke 1: Jeg kjente det på ånden hennes. Den var friskere, og det var en god start.
Uke 3: Jeg så på tennene hennes. Plakken på hjørnetennene så allerede litt lysere ut.
Jeg turte nesten ikke tro det. Sto foran speilet på badet og løftet forsiktig på leppen hennes. Så på tennene hun fortsatt hadde.
De så… bedre ut.
Kunne det virkelig være så enkelt? Det var nesten for godt til å være sant.
Så etter 7 uker tok jeg henne med til dyrlegen igjen. Forberedt på det verste.
Han så inn. Så en gang til. Og sa:
«Hva har du gjort annerledes?»
Tannsteinen var bremset. Tannkjøttet så sunnere ut.
Tennene hun fortsatt hadde… hadde det bedre.
Jeg satt igjen i den samme stolen og kjente det i hele kroppen. Men denne gangen var det lettelse.
Jeg tenkte på alle kveldene med tannbørsten. Molly som kjempet imot. Meg som holdt henne fast og følte meg som en skurk.
All den kampen og skyldfølelsen. Alle pengene på skrot som ikke virket.
Og så var løsningen til syvende og sist så enkel som et pulver oppå frokosten.
Rart hvordan livet noen ganger er…
Jeg klarer ikke la være å tenke på om jeg hadde visst alt dette for et år siden. Da hadde Molly kanskje fortsatt hatt de 7 tennene.
Men altså, nå skal jeg bare være glad for at vi har funnet en løsning.
Jeg skriver dette fordi jeg satt i akkurat den situasjonen der jeg skulle ønske at NOEN hadde delt dette med meg før Molly måtte trekke 7 tenner.
Så har du en mindre hund… Fungerer ikke tannpussen helt… Har du sett misfarging eller merket dårlig ånde…
Så ikke vent til du sitter hos dyrlegen og hører «7 tenner».
Jeg legger en lenke til pulveret vi bruker, nedenfor. Det har gjort underverker for oss.
